Og kong Astyages ble forent med sine forfedre, og Kyros av Persia overtok hans kongerike.

And king Astyages was gathered to his fathers, and Cyrus of Persia received his kingdom.

Daniel samtalte med kongen og ble æret over alle sine venner.

And Daniel conversed with the king, and was honoured above all his friends.

Babylonerne hadde en avgud kalt Bel, og det ble brukt hver dag tolv store mål fint mel, førti sauer og seks kar med vin på ham.

Now the Babylons had an idol, called Bel, and there were spent upon him every day twelve great measures of fine flour, and forty sheep, and six vessels of wine.

Kongen tilba ham og gikk daglig for å ære ham; men Daniel tilba sin egen Gud. Og kongen sa til ham: Hvorfor tilber du ikke Bel?

And the king worshipped it and went daily to adore it: but Daniel worshipped his own God. And the king said unto him, Why dost not thou worship Bel?

Daniel svarte: Jeg kan ikke tilbe avguder laget av menneskehender, men den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, og har makt over alt levende.

Who answered and said, Because I may not worship idols made with hands, but the living God, who hath created the heaven and the earth, and hath sovereignty over all flesh.

Da sa kongen til ham: Tror du ikke at Bel er en levende gud? Ser du ikke hvor mye han spiser og drikker hver dag?

Then said the king unto him, Thinkest thou not that Bel is a living God? seest thou not how much he eateth and drinketh every day?

Da smilte Daniel og sa: Å konge, la deg ikke bedra; for dette er bare leire på innsiden og bronse utenpå, og han har aldri spist eller drukket noe.

Then Daniel smiled, and said, O king, be not deceived: for this is but clay within, and brass without, and did never eat or drink any thing.

Så ble kongen rasende og kalte inn prestene sine og sa til dem: Hvis dere ikke forteller meg hvem det er som fortærer disse ofringene, skal dere dø.

So the king was wroth, and called for his priests, and said unto them, If ye tell me not who this is that devoureth these expences, ye shall die.

Men hvis dere kan bevise at Bel fortærer dem, da skal Daniel dø, for han har spottet Bel. Og Daniel sa til kongen: La det være etter ditt ord.

But if ye can certify me that Bel devoureth them, then Daniel shall die: for he hath spoken blasphemy against Bel. And Daniel said unto the king, Let it be according to thy word.

Nå var det sytti prester for Bel, foruten deres koner og barn. Og kongen gikk med Daniel inn i Bel-tempelet.

Now the priests of Bel were threescore and ten, beside their wives and children. And the king went with Daniel into the temple of Bel.

Så sa Bels prester: Se, vi går ut; men du, konge, sett på maten og gjør klart vinen, lukk døren godt og forsegl den med ditt eget segl.

So Bel's priests said, Lo, we go out: but thou, O king, set on the meat, and make ready the wine, and shut the door fast and seal it with thine own signet;

Og i morgen når du kommer inn, hvis du ikke finner ut at alt er blitt spist opp, vil vi lide døden, ellers vil Daniel, som taler falskt mot oss.

And to morrow when thou comest in, if thou findest not that hath eaten up all, we will suffer death, or else Daniel, that speaketh falsely against us.

Og de brydde seg lite om det, for under bordet hadde de laget en hemmelig inngang, som de stadig brukte for å komme inn og fortære de tingene.

And they little regarded it: for under the table they had made a privy entrance, whereby they entered in continually, and consumed those things.

Da de var gått ut, satte kongen maten frem for Bel. Daniel hadde befalt sine tjenere å bringe aske, og de strødde det utover hele tempelet i kongens nærvær alene. Deretter gikk de ut, stengte døren og forseglet den med kongens segl, og dro sin vei.

So when they were gone forth, the king set meats before Bel. Now Daniel had commanded his servants to bring ashes, and those they strewed throughout all the temple in the presence of the king alone: then went they out, and shut the door, and sealed it with the king's signet, and so departed.

Nå kom prestene med konene og barna sine om natten, som de pleide å gjøre, og de spiste og drakk opp alt.

Now in the night came the priests with their wives and children, as they were wont to do, and did eat and drinck up all.

Tidlig om morgenen sto kongen opp, og Daniel med ham.

In the morning betime the king arose, and Daniel with him.

Og kongen sa: Daniel, er seglene hele? Og han svarte: Ja, konge, de er hele.

And the king said, Daniel, are the seals whole? And he said, Yea, O king, they be whole.

Og så snart kongen hadde åpnet døren, så han på bordet og ropte med høy røst: Stor er du, Bel, og ingen svik er med deg.

And as soon as he had opened the dour, the king looked upon the table, and cried with a loud voice, Great art thou, O Bel, and with thee is no deceit at all.

Da lo Daniel og holdt igjen kongen så han ikke skulle gå inn, og sa: Se nå på gulvet, og merk deg godt hvem sine fotspor disse er.

Then laughed Daniel, and held the king that he should not go in, and said, Behold now the pavement, and mark well whose footsteps are these.

Og kongen sa: Jeg ser fotspor av menn, kvinner og barn. Da ble kongen sint.

And the king said, I see the footsteps of men, women, and children. And then the king was angry,

Og han tok prestene med deres koner og barn, som viste ham de hemmelige dørene, hvor de kom inn og fortærte det som var på bordet.

And took the priests with their wives and children, who shewed him the privy doors, where they came in, and consumed such things as were upon the table.

Derfor drepte kongen dem, og overlot Bel til Daniels makt, som ødela ham og tempelet hans.

Therefore the king slew them, and delivered Bel into Daniel's power, who destroyed him and his temple.

Og på det samme sted var det en stor drage, som babylonerne tilba.

And in that same place there was a great dragon, which they of Babylon worshipped.

Og kongen sa til Daniel: Vil du også si at dette er av bronse? Se, den er levende, den spiser og drikker; du kan ikke si at den ikke er en levende gud: derfor tilbe den.

And the king said unto Daniel, Wilt thou also say that this is of brass? lo, he liveth, he eateth and drinketh; thou canst not say that he is no living god: therefore worship him.

Da sa Daniel til kongen: Jeg vil tilbe Herren min Gud, for han er den levende Gud.

Then said Daniel unto the king, I will worship the Lord my God: for he is the living God.

Men gi meg tillatelse, konge, så skal jeg drepe denne drage uten sverd eller stav. Kongen sa: Jeg gir deg tillatelse.

But give me leave, O king, and I shall slay this dragon without sword or staff. The king said, I give thee leave.

Så tok Daniel bek, fett og hår, kokte dem sammen og lagde klumper av det: dette la han i dragens munn, og så sprakk dragen i stykker; og Daniel sa: Se, disse er de gudene dere tilber.

Then Daniel took pitch, and fat, and hair, and did seethe them together, and made lumps thereof: this he put in the dragon's mouth, and so the dragon burst in sunder : and Daniel said, Lo, these are the gods ye worship.

Da babylonerne hørte dette, ble de svært rasende og konspirerte mot kongen, og sa: Kongen har blitt en jøde, og han har ødelagt Bel, drept dragen og satt prestene til døden.

When they of Babylon heard that, they took great indignation, and conspired against the king, saying, The king is become a Jew, and he hath destroyed Bel, he hath slain the dragon, and put the priests to death.

Så kom de til kongen og sa: Gi oss Daniel, ellers vil vi ødelegge deg og ditt hus.

So they came to the king, and said, Deliver us Daniel, or else we will destroy thee and thine house.

Da kongen så at de truet ham hardt, og var tvunget, overga han Daniel til dem.

Now when the king saw that they pressed him sore, being constrained, he delivered Daniel unto them:

De kastet ham i løvehulen, hvor han ble i seks dager.

Who cast him into the lions' den: where he was six days.

Og i hulen var det syv løver, og de fikk hver dag to kadavre og to sauer: men det fikk de ikke nå, for å sørge for at de skulle fortære Daniel.

And in the den there were seven lions, and they had given them every day two carcases, and two sheep: which then were not given to them, to the intent they might devour Daniel.

Nå var det i Juda en profet som het Habbakuk, som hadde laget grøt og brutt brød i en bolle, og skulle ut på marken for å bringe det til høstfolkene.

Now there was in Jewry a prophet, called Habbacuc, who had made pottage, and had broken bread in a bowl, and was going into the field, for to bring it to the reapers.

Men Herrens engel sa til Habbakuk: Gå, bring middagen som du har, til Babylon til Daniel, som er i løvehulen.

But the angel of the Lord said unto Habbacuc, Go, carry the dinner that thou hast into Babylon unto Daniel, who is in the lions' den.

Og Habbakuk sa: Herre, jeg har aldri sett Babylon; jeg vet heller ikke hvor hulen er.

And Habbacuc said, Lord, I never saw Babylon; neither do I know where the den is.

Da grep Herrens engel ham i hodet og bar ham ved håret, og gjennom Åndens kraft satte han ham i Babylon over hulen.

Then the angel of the Lord took him by the crown, and bare him by the hair of his head, and through the vehemency of his spirit set him in Babylon over the den.

Og Habbakuk ropte og sa: Å Daniel, Daniel, ta middagen som Gud har sendt deg.

And Habbacuc cried, saying, O Daniel, Daniel, take the dinner which God hath sent thee.

Og Daniel sa: Du har husket meg, Gud; du har heller ikke forlatt dem som søker deg og elsker deg.

And Daniel said, Thou hast remembered me, O God: neither hast thou forsaken them that seek thee and love thee.

Så reiste Daniel seg og spiste; og Herrens engel satte straks Habbakuk tilbake på sitt sted.

So Daniel arose, and did eat: and the angel of the Lord set Habbacuc in his own place again immediately.

På den syvende dagen gikk kongen for å sørge over Daniel; og da han kom til hulen, så han inn, og se, Daniel satt der.

Upon the seventh day the king went to bewail Daniel: and when he came to the den, he looked in, and behold, Daniel was sitting.

Da ropte kongen med høy stemme og sa: Stor er Herren, Daniels Gud, og det er ingen annen ved siden av deg.

Then cried the king with a loud voice, saying, Great art Lord God of Daniel, and there is none other beside thee.

Og han tok ham ut, og kastet dem som hadde forårsaket Daniels ulykke, inn i hulen; og de ble fortært øyeblikkelig for hans ansikt.

And he drew him out, and cast those that were the cause of his destruction into the den: and they were devoured in a moment before his face.